Hodesmerter når er det ufarlig, og når bør du reagere?

Hodesmerter er en av de vanligste plagene i befolkningen. De fleste vil oppleve vondt i hodet flere ganger i løpet av livet, og som regel er årsaken ufarlig. Samtidig kan smerter i hodet skape uro: Er dette bare spenning eller migrene, eller kan det skyldes noe mer alvorlig? For å ta gode valg om egen helse, lønner det seg å kjenne igjen typiske mønstre, faresignaler og når profesjonell hjelp er nødvendig.

En enkel måte å tenke på er at kortvarige, kjente smerter som ligner det du har hatt før, som går over med hvile eller en enkel tablett, sjelden er farlige. Nye, sterke eller raskt endrende hodesmerter bør derimot tas mer alvorlig, spesielt hvis de kommer sammen med andre symptomer i kroppen.

Hva er hodesmerter og hvilke typer finnes?

Hodesmerter beskriver smerter i hele eller deler av hodet, eller i ansiktet. Smertene kan være murrende, trykkende, stikkende eller pulserende, og de kan komme som enkeltanfall, daglig ubehag eller i kraftige bølger.

En vanlig inndeling er:

Primære hodesmerter
Sekundære hodesmerter

Primære hodesmerter betyr at selve hodesmerten er hovedproblemet, uten påvisbar annen sykdom i kroppen som forklaring. Hit hører blant annet:

– Migrene ofte ensidig, pulserende smerte, gjerne sammen med kvalme, lys- og lydømfintlighet. Noen får synsforstyrrelser (aura) i forkant.
– Spenningshodepine typisk trykk eller stram bøyle rundt hodet eller i nakken, ofte koblet til stress, muskelspenninger eller lite søvn.
– Anstrengelsesutløst hodepine kommer i forbindelse med fysisk aktivitet eller seksuell aktivitet.
– Klasehodepine meget kraftige, ofte ensidige smerter rundt øyet, i perioder med hyppige anfall.
– Nervesmerter, som trigeminusnevralgi lynaktige, intense smerter i ansiktet, ofte utløst av berøring, tygging eller vind.

Sekundære hodesmerter skyldes en annen tilstand, enten i hodet eller et annet sted i kroppen. Da er oppgaven å finne og behandle den bakenforliggende årsaken. Eksempler er:

– Infeksjoner, som influensa eller bihulebetennelse
– Medikamentutløst hodepine ved hyppig bruk av smertestillende
– Hode- eller nakkeskader
– Søvnapné, tannproblemer eller øyesykdom
– Hjerneblødning, blodpropp i hjernen eller hjernehinnebetennelse
– Svulst eller endret trykk i hjerne- og ryggmargsvæsken

Ved de mest alvorlige årsakene ser man ofte andre tydelige tegn på sykdom i tillegg til hodepinen, for eksempel høy feber, stiv nakke, lammelser eller endret bevissthet.

Faresignaler og når lege bør kontaktes

Som tommelfingerregel bør man søke hjelp hvis hodesmerten endrer seg tydelig fra det man er vant til, hvis den hindrer en i å fungere i hverdagen, eller hvis smerten kommer sammen med andre plager i kroppen.

Kontakt fastlegen snarlig hvis du har:

– Nylig oppstått, daglig hodepine som gradvis blir verre
– Klar endring i en hodepine du har kjent lenge (for eksempel sterkere, hyppigere eller annerledes smertekvalitet)
– Hodepine utløst av fysisk anstrengelse eller seksuell aktivitet
– Hodepine sammen med feber, nattesvette, vekttap eller generell slapphet
– Ny hodepine og samtidig tilstander som øker risikoen for sekundær hodepine, som kreftsykdom, hiv, høyt blodtrykk, grønn stær, graviditet, rusmiddelbruk, nylig fødsel eller bruk av blodfortynnende medisiner særlig hvis du er over 50 år

Ring 113 og oppsøk akutt helsehjelp umiddelbart hvis du opplever:

– Plutselig innsettende, intens verst i livet-hodepine
– Hodepine som blir klart verre etter en hodeskade, spesielt hvis du samtidig merker forvirring, kvalme, oppkast eller svekket funksjon i armer eller ben
– Hodepine sammen med høy feber og stiv nakke
– Dobbeltsyn, kraftig lysskyhet, kramper eller besvimelse
– Vansker med å snakke, smile eller bevege arm eller ben på den ene siden av kroppen

Slike symptomer kan være tegn på hjerneblødning, hjernehinnebetennelse eller annen alvorlig tilstand som krever rask behandling.

Utredning, egen kartlegging og behandling

For mange med milde, sjeldne hodesmerter er det ikke nødvendig med omfattende undersøkelser. Hvile, væske, mat og moderat bruk av reseptfrie smertestillende er ofte nok. Når hodesmertene derimot kommer flere dager i måneden, går ut over jobb, skole eller fritid, eller skaper bekymring, kan en strukturert utredning gjøre stor forskjell.

En enkel, men svært nyttig start er å føre en hodepinedagbok i én til flere uker før legetimen. Der kan du notere:

– Når hodesmerten starter og hvor lenge den varer
– Hvor i hodet smerten sitter
– Hvordan smerten kjennes (trykksmerte, pulserende, stikkende osv.)
– Mulige utløsende faktorer, som stress, lite søvn, enkelte matvarer, alkohol eller hormonelle svingninger
– Om endring i stilling (ligge/stå) påvirker smerten
– Hvilke medisiner du tar, og hvordan de virker

En slik oversikt gjør det lettere for legen å skille mellom ulike typer hodepine og å velge riktig behandling.

Hvilke undersøkelser som er aktuelle, avhenger av funnene i sykehistorien. Ved typisk migrene eller spenningshodepine er det som regel ikke behov for MR eller annen bildeundersøkelse. Ved mistanke om sekundær hodepine, eller ved utypiske symptomer, kan bildeundersøkelser, blodprøver eller henvisning til nevrolog være nødvendig.

Behandling tilpasses diagnosen:

– Spenningshodepine kan bedres med avspenning, søvnregulering, trening, fysioterapi og begrenset bruk av smertestillende.
– Migrene behandles både med anfallsmedisiner og, ved hyppige anfall, forebyggende medisiner eller injeksjonsbehandling.
– Klasehodepine og trigeminusnevralgi har egne, spesifikke behandlingsopplegg.
– Medikamentutløst hodepine krever gradvis nedtrapping av smertestillende, ofte kombinert med støtte og tett oppfølging.
– Sekundære hodepiner bedres når den bakenforliggende årsaken blir behandlet, enten det handler om infeksjon, søvnforstyrrelser, øyeproblemer eller mer alvorlig sykdom.

Mange opplever også at tiltak i hverdagen, som regelmessige måltider, nok væske, jevn døgnrytme, skjermpauser og bevisst stressmestring, gir mindre hodepine over tid.

For personer med langvarige, sammensatte eller behandlingsresistente hodesmerter kan en grundig vurdering hos nevrolog være avgjørende. Nevrologer har spesialkompetanse på sykdommer i nervesystemet og kan tilby avansert utredning og målrettet behandling.

Ved behov for spesialisert vurdering av hodepine, migrene eller ansiktssmerter kan en nevrologisk klinikk med erfaring på området, som Nevrohelse klinikk eller nevrohelseklinikk.no, være et hensiktsmessig valg.