Adhd utredning slik foregår prosessen og hva du kan forvente

Mange opplever konsentrasjonsvansker, uro eller kaos i hverdagen og lurer på om det kan handle om ADHD. En Adhd utredning handler om å finne ut om symptomene passer med en ADHD-diagnose, eller om noe annet forklarer utfordringene bedre. En grundig utredning gir et tydeligere bilde av styrker, sårbarheter og hva som kan hjelpe videre.

Utredning av ADHD skjer trinnvis og følger nasjonale faglige retningslinjer. Fagpersoner innhenter informasjon fra både personen selv og mennesker som kjenner vedkommende godt. Slik blir bildet mest mulig helhetlig og pålitelig. Målet er ikke bare å sette en diagnose, men å legge grunnlaget for god oppfølging og tilpasset behandling.

Hva er en adhd utredning, og når kan den være aktuell?

En ADHD-utredning er en systematisk kartlegging av oppmerksomhet, impulsivitet, aktivitetsnivå og fungering i hverdagen. Fagpersoner bruker samtaler, spørreskjemaer, tester og informasjon fra pårørende eller andre som kjenner personen, for å vurdere om kriteriene for ADHD er oppfylt.

Kort sagt skal en utredning gi svar på tre hovedspørsmål:

– Hvilke symptomer og vansker er til stede?
– Hvordan påvirker de skole, jobb, relasjoner og hverdagsliv?
– Skyldes vanskene ADHD, eller andre forhold eller en kombinasjon?

En utredning kan være særlig aktuell når:

– konsentrasjonsvansker eller uro har vært til stede over tid
– utfordringene skaper problemer på flere områder, for eksempel på jobb, i studier eller i familieliv
– personen selv eller nære pårørende kjenner på slitenhet, frustrasjon eller følelse av å ikke få til hverdagen
– tiltak som struktur, hjelpemidler eller samtaler ikke er nok alene

Mange voksne søker utredning etter at et barn i familien får ADHD-diagnose, eller når kravene i jobb og studier øker. De kjenner seg igjen i beskrivelsene, og ønsker å forstå seg selv bedre. En god utredning kan da være starten på mer realistiske forventninger til seg selv og mer målrettet støtte.

Steg i en grundig utredningsprosess

En faglig solid ADHD-utredning følger som regel en fast struktur. Dette gir trygghet både for pasient og fagpersoner, og sikrer at viktige forhold ikke overses.

Avklaringstime
Første steg er ofte en avklaringstime hos psykolog eller psykologspesialist. Personen fyller i forkant ut spørreskjemaer om symptomer, livssituasjon, tidligere sykdom og fungering. I timen går fagpersonen og pasienten sammen gjennom:

– aktuelle symptomer og plager
– når vanskene startet
– hvordan hverdagen fungerer nå
– eventuelle tidligere diagnoser eller behandlingsforsøk

Målet er å vurdere om en full utredning er hensiktsmessig, og om det kan være andre forhold som også må undersøkes, som angst, depresjon, traumer eller lærevansker.

Diagnostisk intervju og kognitiv kartlegging
Hvis det vurderes som aktuelt å gå videre, følger en mer omfattende kartlegging. Da brukes ofte et strukturert diagnostisk intervju særlig tilpasset ADHD. Her spør fagpersonen detaljert om:

– oppmerksomhet, impulsivitet og aktivitetsnivå i barndommen
– hvordan dette har utviklet seg over tid
– hvordan symptomer viser seg i dag, i jobb, studier, hjemme og sosialt

I tillegg gjøres ofte en kognitiv utredning, der en får oversikt over blant annet problemløsning, arbeidsminne og tempo. Dette gir viktig informasjon om både styrker og sårbarheter, og kan være nyttig i møte med skole, arbeidsgiver eller NAV.

Informasjon fra andre (komparentopplysninger)
For at en ADHD-diagnose skal være pålitelig, trenger man ofte informasjon fra andre som kjenner personen, for eksempel foreldre, partner eller tidligere lærer. De kan beskrive:

– hvordan personen fungerte som barn
– hvilke utfordringer som vises i dag
– hvordan vanskene påvirker hverdag og relasjoner

Slik informasjon gjør det lettere å se om symptomene har vært til stede over tid og i flere situasjoner, noe som er sentralt i diagnostikken.

Differensialdiagnostisk vurdering
Til slutt vurderer fagteamet alle opplysningene samlet. De ser på om kriteriene for ADHD oppfylles, og om andre diagnoser kan forklare eller bidra til vanskene. Mange har for eksempel både ADHD og angst, depresjon eller lærevansker.

Fagpersonene lager så en samlet vurdering som presenteres i en tilbakemeldingssamtale. Denne samtalen er en viktig del av prosessen, der personen får stille spørsmål, dele egne tanker og diskutere veien videre.

Veien videre etter utredning rapport, behandling og oppfølging

Etter avsluttet ADHD-utredning får pasienten vanligvis en skriftlig rapport. Den inneholder:

– beskrivelse av styrker og utfordringer
– resultat av tester og intervjuer
– vurdering av om diagnostiske kriterier er oppfylt
– anbefalinger for videre tiltak, tilrettelegging og behandling

Rapporten kan brukes overfor skole, studiested, arbeidsgiver eller NAV for å søke tilrettelegging, ekstra støtte eller hjelpemidler. For mange gir rapporten også en følelse av lettelse: livslange vansker får endelig en forklaring.

Behandling og oppfølging kan inkludere:

– psykoedukasjon: samtaler der personen lærer om ADHD og hva det betyr i praksis
– mestringsrettede samtaler med psykolog, psykiater eller annen fagperson
– strukturtiltak i hverdagen, som bruk av kalender, påminnelser og faste rutiner
– opplæring av pårørende, slik at de forstår vanskene og kan gi bedre støtte
– vurdering av medikamentell behandling og medisinsk oppfølging der det er aktuelt

Målet er alltid å styrke funksjon og livskvalitet, ikke bare redusere symptomer. Mange opplever at små, konkrete endringer i hverdagen kombinert med kunnskap om egen fungering gir stor effekt over tid.

For dem som ønsker en privat, tverrfaglig og kvalitetssikret ADHD-utredning for ungdom fra 13 år og voksne, kan det være aktuelt å kontakte Unicare. De tilbyr et helhetlig opplegg med psykologspesialist, psykiater og annet relevant fagpersonell, og følger nasjonale retningslinjer for utredning og behandling. Mer informasjon finnes på unicare.no.